Øyehelseutfordringer påvirker opptil en halv million mennesker i Norge og koster samfunnet nær 49 milliarder kroner årlig, grunnet tapt arbeidsevne, redusert livskvalitet og store helsetjenesteutgifter.

Utviklingen innen intravitreal injeksjonsbehandling

Intravitreal injeksjonsbehandling har blitt en hjørnestein i behandlingen av netthinnesykdommer som våt aldersrelatert makuladegenerasjon (nAMD), diabetisk makulaødem (DME) og retinal veneokklusjon (RVO). Medisinske innovasjoner, også innen anti-VEGF-terapi, har ført til betydelige fremskritt som har bidratt til bedret funksjon og livskvalitet for pasienter.

Denne artikkelen belyser hvordan utviklingen til lengre intervaller mellom behandlingene kan gi verdi for pasienter, sykehus og samfunnet. I Norge er det nå tilgjengelig anti-VEGF-behandling som er godkjent for behandlingsintervall inntil 6 måneder, avhengig av diagnose.

Fra korte til lengre behandlingsintervall: En potensiell verdiøkende utvikling

Behandlingen av AMD og DME er ressurskrevende og strukturelt utfordrende, og strekker seg ofte over flere år. I dag består behandlingen av intravitreale injeksjoner av legemidler som må gis gjentatte ganger, ofte i intervaller på 4-12 uker. Behandlingen krever høy kompetanse og spesialisert infrastruktur.

Nytt nå er at dagens samlede behandlingsalternativ spenner fra 4-24 ukers intervaller. Overgangen til lengre intervaller mellom injeksjonene gir flere fordeler for pasienten. Basert på en samlet vurdering velger lege den videre behandlingen. 

Lengre intervall kan innebære:

• Redusert behandlingsbyrde:
  Færre klinikkbesøk gir mer frihet og mindre opplevd ubehag for pasientene.
• Bedre livskvalitet:
  Mindre hyppige injeksjoner reduserer angst og ubehag.
• Økt produktivitet:
  For arbeidsføre pasienter kan færre klinikkbesøk gi mindre fravær fra jobb. Mange pasienter har behov for følge til injeksjonsbehandlingen, ofte fra pårørende som også er i arbeid.

Videre opplever sykehus ressurs- og kapasitetsutfordringer. Lengre intervaller mellom behandlingene gir muligheter for:

• Effektiv ressursbruk:
  Færre besøk forenkler timeplanleggingen, og tid frigis til andre pasientgrupper.
• Frigitt kapasitet:
  Sykehusavdelingen kan bedre tilpasse seg andre behov som pasientoppfølging, redusere ventelister, planlegging og kvalitetsarbeid.

På samfunnsnivå kan lengre intervaller mellom anti-VEGF-behandlingene bidra til lavere helseutgifter og mer effektiv ressursfordeling, samt økt produktivitet blant pasienter som ellers ville brukt tid på hyppige sykehusbesøk.

Kostnaden av korte intervaller og verdien av lange

Innovasjoner innen intravitreal injeksjonsbehandling har potensial til å transformere behandlingen av netthinnesykdommer. Fremdeles behandles mange pasienter med medikamenter som gir relativt hyppige injeksjoner. Med lengre behandlingsintervaller kan pasienter, klinikker og samfunnet dra nytte av forbedret effektivitet og reduserte kostnader.

Når vi ser på det samlede kostnadsbildet av korte behandlingsintervaller med gevinsten av lange behandlingsintervaller kan trolig både pasient, betaler og behandler få nye og ønskede svar. 

I behandlingen av øyesykdommer som krever anti-VEGF-behandling, kan medikamenter med lang virketid være en nøkkel til en pasientvennlig helseomsorg inn i fremtiden.

Obligatorisk informasjon

Bruk av Eylea 114,3 mg/ml er kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet aflibercept eller hjelpestoffene, okulær eller periokulær infeksjon og aktiv alvorlig intraokulær betennelse.

Vis forsiktighet ved endoftalmitt, intraokulær betennelse, netthinneløsning, netthinnerift og traumatisk katarakt. Pasientene må umiddelbart rapportere symptomer som kan tyde på disse tilstandene. Aseptiske injeksjonsteknikker skal alltid brukes. Pasientene skal følges opp i uken etter injeksjonen for å kunne gi tidlig behandling dersom en infeksjon oppstår. Økt intraokulært trykk er sett i løpet av 60 minutter etter intravitreal injeksjon, inkludert injeksjon med Eylea. Ved dårlig kontrollert glaukom skal Eylea ikke injiseres (ved intraokulær trykk ≥30 mmHg). Intraokulær trykk og perfusjon av synsnervehodet skal overvåkes og behandles. 

Behandling skal holdes tilbake dersom det oppstår: Reduksjon i optimalt korrigert synsskarphet (BCVA) av ≥30 bokstaver sammenlignet med siste vurdering av synsskarphet; rhematogen netthinneløsning eller hull i makula grad 3 eller 4; skade på netthinnen; en subretinal blødning sentralt i fovea eller, hvis omfanget av blødningen er ≥50 % av det totale lesjonsområdet; 28 dager før og/eller etter utført eller planlagt intraokulær kirurgi. Ved oppstart av behandling med aflibercept skal forsiktighet utvises hos pasienter med risikofaktorer for rifter i retinalt pigmentepitel.
 

MA-AFL_8mg-NO-0002-8. Januar 2026